Lordene
Lordene
Mange har nok stusset over navnet St. Pål, Hallingskarvets vestlige utløper. Et påfunn av en britisk skiturist på Finse?
Nei, navnet er adskillig eldre. Det skyldes lord Garvagh d.e., en engelsk jeger og fisker som kom til Aurland i begynneslen av 1860-årene. Før det hadde han om sommeren oppholdt seg på Høvringen, hvor han og hans følge jaktet på rein. Når han fra toppene lengst sør i Aurlandsfjellene så den fine avrundede kuppel lyse i kveldssolen, synes han den minnet om katedralen hjemme i London, og siden har navnet vært St. Pål.
Både i Rondane, i Aurlands- og Holsfjellene fikk lord Garvagh d.e. reist jakthytter. Sønnen, lord Garvagh d.y. var med faren de siste årene. Han fikk reist den mest kjente av lordehyttene, steinbua i Folarskardet fra ca 1880, som ennå står og er i god stand.
Den irske lord John Garvagh d.y. fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h. Det er ca 3 timers gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggsteindalen.
Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu.
Lars Lein fungerte som opppasser for lorden, og fikk kr. 4,- pr. dag for dette. På den tid var dette svært god betaling, og Lein kunne etter noen år kjøpe seg en gard nede i bygda. Lorden fikk til gjengjeld store naturopplevelser og gode jaktmuligheter gjennom samarbeidet med Lars.
I følge lokalhistorie i Hol og Aurland skal følgende hytter være reist av lordene:
Bakkehelleren ved Geiteryggen, Finsehytta på Trondsbunut (hvor det måtte være), den hadde to rom og utsikt mot Hardangerjøkulen, i vannet like ved lå båten "Baldur", Øljavatnet, Fødalen, Klævafjell, Saupsengjo, Flatnosi (restaurert og i brukbar stand), Såta og Hellevassfonna.
Kilde: www.hol.kommune.no
Utsikt frå Lordehytta mot Øvre Folarskarvatnet
